Vi har nå hatt praktisk undervisning med leire i formingsfaget. Der fikk vi hver vår leirklump og oppgaven var å lage et fantasidyr. Lett det tenker du kanskje? Men utfordringen var at vi skulle ikke se, vi skulle lage denne figuren under bordet. Dette er sansetrening! Vi fikk virkelig stimulere den taktile sansen (følesansen som vi har i huden). I tillegg var det en morsom aktivitet, som pirret nysgjerrigheten og kreativiteten. Den uformede leireklumpen var en impuls i seg selv. Hun som satt på siden av meg kommenterte nynninga som jeg ikke hadde lagt merke til selv - et tegn på at jeg var i flyt sonen, jeg koste meg!
På bildene nedenfor ser vi de vanligste
leiretypene – blåleire og rødleire.
Vi lærte en stilig teknikk som kalles gnitting. Som illustrert på bilde til høyre så gnikkes det med en skje mot leiren for å få en blank overflate. Dette skal gjøres når leiren er på grensen til å tørke. Et annet tips var «slikk» som er utvannet leire, dette kan brukes til lim for eksempel til hanker eller ører som stikker ut.
Neste oppgave var å skape tekstur i leiren ved hjelp av ulike materialer. Det første bildet er av en rullet melkekork. De andre bildene forklarer seg selv. Alt jeg har brukt er materialer som er tilgjengelige i en barnehage, eller rett utfor. Tenk så spennende for barna å selv finne materialer å utforske hvordan det blir i leiren! Jeg ble jo som et barn selv når jeg testet ut dette. Skaperglede på høyt nivå! I tillegg får barna erfaringer med tekstur, mønstre, og ulike materialer (Waterhouse, 2013).
Leire er etter min mening et undervurdert materiale, Det kan brukes og utforskes på ufattelig mange måter. Bare det å bære en stor leireklump for en liten barnekropp kan være mestring i seg selv. Jeg henviser også til mitt tidligere innlegg om "refleksjoner rundt formingsfaget" Der jeg tar for meg viktigheten av å utforske materialet. Jeg vil også tillegge viktigheten av at vi voksne er undrende sammen med barna i en slik prosess, og lar dem få skape selv. Vi (inkludert meg selv) har alt for lett for å "bake boller" med plastisk materiale, for vi har sanset og utforsket dette før, og vi er opptatt av at ting skal ha en funksjon og et navn. Men da avgrenser vi hele fantasien til barnet. De er på et helt annet nivå en oss, og de har en ufattelig fantasi. Jeg henviser igjen til tidligere innlegg om gutten som lekte med playdo "Lena, dette e ein dinosairoskudipus, den e kjempefarlige."
Han hadde laget et fantasidyr, som kunne minne om en dinosaur - noe som denne gutten var veldig opptatt av. Han så for seg dette i fantasien sin. Dette er noe av det jeg mener forming handler om. Uttrykk for inntrykk!
