Refleksjoner rundt formingsfaget

Jeg har nå lest mye pensum, jobbet med et arbeidskrav og hatt praktisk og teoretisk undervisning i formingsfaget. Ut i fra det jeg har lært og lest ønsker jeg å lage et lite refleksjonsnotat om forming i barnehagen. Dette gjør jeg for å bearbeide og huske bedre det jeg har lært. Innlegget vil bli basert på egne meninger og en del litteratur. Innelgget har kanskje litt sterke egne meninger, men det er for å få frem et viktig poeng.

En formingsaktivitet i barnehagen er kanskje (satt litt på kanten) slik: at ALLE barna SKAL delta, for dette er en fellesaktivitet, og alle må få hjem det samme produktet. Barna plasseres rundt et bord med malingstrøyer på, eller blir hentet fra en kjekk lek for å skynde seg å lage ferdig julenissen som skal være klar til ferien. De blir gitt en mal - slik skal julenissen se ut. Med veldig god hjelp av Kari, blir det et fint resultat som barnet kan ta med hjem. Barnet sier, "se hva Kari har laget" når det viser til foreldrene. Dette er kanskje et litt overdrevet eksempel, men fakumet er at i flere barnehager så er det slik at barnet blir plassert rundt et bord og får en mal om hva de skal lage, der den voksne hjelper med det meste for at det skal se ok ut til å sende hjem.


Men hvor kommer barns undring, nysgjerrighet og utforskertrang frem her? Hvor er barns glede av fantasere og skape noe eget? Hvor kommer den sansemessige erfarigen frem - den som går på å kjenne, se, lukte, lytte og utforske materiale? Hva med skapergleden? Kreativiteten?

Barn er kreative, de er utforskende, de forholder seg sansemessig til denne verden. Min mening er at en formingsaktivitet skal være lystbetont, der barna skal få lov til å bruke sin egen fantasi og kreativitet til å uttrykke seg. Det trenger ikke alltid å bli noe, i alle fall ikke utifra de voksnes fantasier og forutsetninger. Men utifra barnets. Bare det å gi barnet en leirklump, som det kan utforske selv. De kan dunke i den eller slå den i bordet for å høre på lyden, de kan lukte på den, dra i den, stikke fingen nedi for å kjenne hvordan det kjennes ut, noen trenger også å smake litt på om dette er noe som smaker godt. Jeg har sett barn som har skapt alle slags fantasifigurer i playdo, "Lena, dette e ein dinosairoskudipus, den e kjempefarlige." Her har barnet brukt sin egen fantasi og materiale til å skape noe.

Poenget mitt er at det å bli kjent med materialet og på sanse det på ulike måter er i mine øyne like viktig som at det skal bli noe fint.

"Gjennom oppdagelser og utforskning av materialer og objekter får barn også erfaring med ulike former, teksturer, linjer mønster og farger. Barn etablerer begreper og får et rikere språk gjennom varierte møter med materialer" (Waterhouse, 2013, s. 158). 

Jeg vil nå ta for meg en veldig viktig arena når det gjelder forming og sanseuttrykk. Naturen! For formingsfaget er mer enn det som skjer rundt bordet på avdelingen. Den kan skje i sandkassen, i skogen, eller ved strandkanten. For eksempel når de bygger hus, slott, borger og vulkaner - det er faktisk også forming. For de bruker kroppen, fantasien og materiale til å skape noe. '

Barn bør ha tilgang til forskjellige naturmaterialer ute i barnehagen. Det kan være sand, leire, jord, vann, steiner, kvister,

bark, greiner, stubber, kongler, gress, strå, halm, skjell osv. Dette er materialer som barna og personalet kan samle inn og

oppbevare i kasser i barnehagens utemiljø, og kan være fritt tilgjengelig. Materialet kan brukes hele året, og de har

variasjoner i tekstur, struktur, lukt , farge, konsistens, form og vekt som gir barna rike sanselige opplevelser og erfaringer (Waterhouse, 2013, s.160)

Naturen byr på utrolig variert materiale og uendelig med ulike teksturer. Vi kan bruke pinner og blader, sand og steiner til å skape noe i naturen, eller vi kan ta det med inn og bruke det i formingsaktiviteter inne. Steiner og mose kan bli til troll, pinner kan bli til hus og reir, det er kun fantasien som setter stopper for hva vi kan skape i naturen. Jeg vil her henvise til mitt tidligere innlegg som heter STED, som handler om å lage et fantasisted i naturen.

Dette bildet viser også hvordan vi kan bruke naturen og materialene som er der til å skape og forme. Her ser vi også noen som gjør det i fellesskap.

Når kroppen og sansene aktiviseres i den skapende prosessen, får de også erfare det å arbeide, det å bruke
kroppen i skapende handling. Å skape sammen med andre, gir erfaring med kollektive prosesser og at de
man kan skape sammen, ofte er større og annerledes enn det man skaper alene (Waterhouse, 2013, s. 158)

Jeg tenker at det er også viktig å la barna få ta med seg det de har funnet på tur, barn liker godt å samle, så jeg ønsker å la de få lov til å samle, la de få ta med seg pinnen til barnehagen. Her vil jeg legge ved noe som Waterhouse sa som jeg var veldig enig i:

Pinner har stor verdi for barn. De samles, bæres og transformeres til lasersverd, stokker, spyd og   
lekefigurer. Pinner, stein, kvist og greiner som barna samler i skogen, blir altfor ofte lagt igjen utenfor
barnehageporten. Ha er det som skjer med de voksnes holdninger når pinner går fra å være et selvskrevent
leke og utforskningsmateriale utenfor porten til å bli et farlig våpen straks ungene smetter gjennom grinda (2013, s. 165).

Nå som det går mot vinter ønsker jeg å avslutte med å si noe om snø og is. For snøen er et kjekt materiale å jobbe med. Den er myk og når den er "krepp" er den lett å forme, den er god å ligge i. Vi kan kaste den, lage skulpturer, smake på, ta på og lytte på. Den kan også smeltes og farges. Is er også noe som jeg synes er veldig spennende. Vann kan fryses ned i ulike former med farge og glitter, og bli spennende isskulpturer. 

Legger ved noen bilder som inspirasjon til slutt.

Dramarefleksjoner

Grunnelementene

I dette innlegget vil jeg først ta for meg de fire grunnelementene som hører til i en dramatisk fiksjon. Disse blir brukt i all dramaarbeid. For eksempel når voksne spiller teater for barn, og i barns dramatiske lek. (Sæbø, 2004). De fire grunnelementene er: rom, tid, figur og fabel.

Rom vil si hvor foregår handlingen? I butikken, skogen, hjemme? Det fysiske rommet må gjøres om til et fiktivt rom.

Tid er det tidsrommet der handlingen skjer. For eksempel om det er natt eller dag, eller en tid på døgnet.

Figur er de ulike rollene i spillet. Hvem handler det om? For eksempel i prinsessen på erten, vil de ulike figurene være prinsesse, prins, dronning og konge

.

Fabel er handlingen og historien i spillet. Hva handler det om? I prinsessen på erten handler det om en prinsesse som trenger husly, og blir testet om hun er en ekte prinsesse, hun må sove med en ert under masse madrasser, våkner og har sovet dårlig. Hun blir sett på som ekte prinsesse og gifter seg med prinsen. 

Lese V.S fortelle fritt

Ut ifra det jeg har lest, og undervisningene vi har hatt i dramafaget skal jeg nå reflektere over forskjellen på å lese et eventyr opp fra en bok og fortelle det fritt, med egne ord.

Det jeg tenker er den viktigste forskjellen er blikkontakten. Det å se barnas reaksjoner og innlevelse i historien. Se at de blir revet med, at de blir overrasket, at de sitter dypt konsentrert for å få meg seg alt. Flensborg&Thonsgaard (2003) sier at denne kontakten vi får med de som lytter, gir oss nye krefter og gjør oss til enda bedre fortellere. Det er jeg veldig enig i. For når en ser hvor engasjerte barna er blir en automatisk mer engasjert selv.

En annen viktig ting med blikkontakten er formidlingen fra fortelleren til publikum. Da kan fortelleren bruke ansiktsuttrykk for å konkretisere handlingen. Flensbrg & Thonsgaard sier at øynene er fortellerens sterkeste uttrykksmiddel (2003). For med det kan man vise følelser, og man kan uttrykke humor med et glimt i øyet. Det er mye mer spennende for barna å se på ansiktsuttrykkene mine og kroppspråket mitt når jeg forteller, enn å se baksiden av en bok.

Jeg har sett at barn fort kan bli ukonsentrerte og urolige dersom det er opplesning fra en bok i en samlingsstund. Spesielt dersom det er en historie de ikke kjenner. Men når fortelleren har blikkontakt og bruker seg selv blir barna fort engasjert og da kan eventyrstunden bli kjekkere for både barna og fortelleren. 

Litteratur
Flensborg, K. & Thonsgaard, K. (2003). Tid til fortælling. Danmark: Forlaget Klim
Sæbø, A.B (2003). Drama i barnehagen. Oslo:Univeristetsforlaget

Er du musikalsk?

Svaret er ja. Vi har fått i oppgave å definere dette begrepet, musikalsk. Flere sier at de ikke er musikalske. Det er vanlig å se ordet i sammenheng med de som er flinke å synge, kan lese noter, spille et instrument osv. Faktumet er at alle mennesker er musikalske.

Musikalitet kan for eksempel være å lytte. Sæther&Aaberg (2007) skriver om professoren John Blacking som sier at den viktigste musikalske atferdsformen er nemlig å lytte. Han sier også at musikk er en vesentlig del av kommunikasjon mellom mennesker. Dersom du kan snakke dialekten din, og bevege føttene i takt når du går, er du også musikalsk (Sæther&Aaberg, 2007). For det å gå i takt er rytme, og rytme er musikk. Derfor kan du ikke lenger si at «jeg eier ikke musikalitet jeg,» for det gjør faktisk alle.

En liten «funfact» til slutt: i Ghana finnes ikke begrepet umusikalsk (Sæther&Aaberg, 2007). Det sier litt om hvor forskjellig kultur vi lever i.

STED oppgave - Forming

Vi har fått en oppgave i formingsfaget, der vi skulle finne et variert sted, beskrive stedet og lage et hjem til en fantasifigur.

Jeg kom frem til et koselig sted på en skogsti. Her var det både trær, busker, lyng, steiner, sopp, gress, moll og blader som hadde falt ned på bakken. Det jeg likte godt med stedet var at det var rett ved et vann. Det var klare kontraster der blått vann møtte det grønne gresset. Det var kontraster mellom høye trær, og små busker med lyng. Den fineste kontrasten var all den lilla lyngen som fylte det grønne og grå området.  Det var veldig idyllisk, og hyggelig sted. Et sted jeg kunne satt meg ned for å slappe av, og bare nyte naturen. 

Det var fuktig på bakken, og dråper var med å lage spennende kunst i naturen. Det varierte materiale var absolutt noe vi kunne tatt med til barnehagen. Steiner, kongler, gress, lyng, og blader er kjekke materialer som barna kunne kjent på og utforsket. Barna kunne brukt materialene til det de ville, ut fra sin egen fantasi. Rammeplanen sier at gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 37)

  Men barna kan ha like mye glede av å bruke materialene i naturen. De kan bygge hytter, bruke materialet til figurer og rekvisitter i lek, bare fantasien begrenser.

 Jeg fant et lite hull mellom en stein og bakken som ble hjemmet til pinne-per. Først var det bare et svart hull. Her brukte jeg estetiske virkemidler for å fremheve og lage hjemmet koseligere. Jeg brukte grå mose som gulv. La pinner og stein som har en hardere struktur for å lage linjene rundt huset. For å skape kontrast og et mer spennende bilde la jeg en rød sopp inni. 

 Pinne-per står midt i huset og ser mot vannet. Han tenker på å ta seg en dukkert. Han har også en venn, Pinne-pysa, som er litt skjenert, dere ser han så vidt bakerst i huset, i høyre hjørne.

Her kunne vi utforsket og bygget på enda mer på huset. Vi kunne også brukt stedet til å fortelle spennende historier om Pinne-Per.

Litteratuliste

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Rev. utg.). Oslo: Departementet.

Musikk - Lydjakt i naturen

Vi har fått i oppgave å gå på lydjakt og finne tre lyder. Etterpå skulle vi beskrive lydene og reflektere litt over dem. På filmen over hører dere opptakene mine med bilder av lydkilden.

Før jeg beskriver lydene, vil jeg bare forklare noen faguttrykk som blir brukt. Klangfarge er den egenskapen ved lyden som gjør at vi kjenner den igjen (Sæther, 2006)
Dynamikk er forandring i lydstyrke (Sæther, 2006).
 

Trommer i naturen. 

Dette opptaket er av en stein som slås mot andre steiner. Det har en litt skarp og kald klangfarge. Selv om klangen endres er det samme rytme gjennom opptaket. Dersom jeg hadde brukt mer dynamikk, for eksempel slått på steinene litt hardt og litt svakt, og hatt helt korte pauser, hadde det kanskje blitt et mye mer spennende opptak. 

Vind 

Vinden som blåser i trærne. Det jeg hørte ute, og det som ble fanget på opptak var to ulike lyder. Når jeg var ute var vinden myk og koselig, jeg fikk en høststemning når jeg hørte bladene raslet. Men på opptaket vil jeg beskrive lyden som litt hard og gjerne assosiere den med uvær. Klangfargen var rett og slett ulik.

Trø på pinner og greiner

Denne lyden kan beskrives som knitrende, og kanskje assosieres med et bål, der veden knitrer.

Velkommen til min blogg!

Mitt navn er Lena Stenvik, jeg er 20 år og går 2. året på barnehagelærerstudiet på Universitetet i Stavanger. Dette studiet tar jeg på deltid, og jobber ellers i barnehage.

Dette er en faglig blogg som er opprettet i forbindelse med studiet. Det jeg kommer til å blogge om er kunst, kultur og kreativitet. "Kunst, kultur og kreativitet" omhandler fire fag som er musikk, drama, forming og pedagogikk.



Link til universitetets hjemmeside:
www.uis.no

Link til emneplan:
Emneplan for kunst, kultur og kreativitet

Link til barnehagelærerstudiet:
http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/barnehagelaerer