Dramarefleksjoner

Grunnelementene

I dette innlegget vil jeg først ta for meg de fire grunnelementene som hører til i en dramatisk fiksjon. Disse blir brukt i all dramaarbeid. For eksempel når voksne spiller teater for barn, og i barns dramatiske lek. (Sæbø, 2004). De fire grunnelementene er: rom, tid, figur og fabel.

Rom vil si hvor foregår handlingen? I butikken, skogen, hjemme? Det fysiske rommet må gjøres om til et fiktivt rom.

Tid er det tidsrommet der handlingen skjer. For eksempel om det er natt eller dag, eller en tid på døgnet.

Figur er de ulike rollene i spillet. Hvem handler det om? For eksempel i prinsessen på erten, vil de ulike figurene være prinsesse, prins, dronning og konge

.

Fabel er handlingen og historien i spillet. Hva handler det om? I prinsessen på erten handler det om en prinsesse som trenger husly, og blir testet om hun er en ekte prinsesse, hun må sove med en ert under masse madrasser, våkner og har sovet dårlig. Hun blir sett på som ekte prinsesse og gifter seg med prinsen. 

Lese V.S fortelle fritt

Ut ifra det jeg har lest, og undervisningene vi har hatt i dramafaget skal jeg nå reflektere over forskjellen på å lese et eventyr opp fra en bok og fortelle det fritt, med egne ord.

Det jeg tenker er den viktigste forskjellen er blikkontakten. Det å se barnas reaksjoner og innlevelse i historien. Se at de blir revet med, at de blir overrasket, at de sitter dypt konsentrert for å få meg seg alt. Flensborg&Thonsgaard (2003) sier at denne kontakten vi får med de som lytter, gir oss nye krefter og gjør oss til enda bedre fortellere. Det er jeg veldig enig i. For når en ser hvor engasjerte barna er blir en automatisk mer engasjert selv.

En annen viktig ting med blikkontakten er formidlingen fra fortelleren til publikum. Da kan fortelleren bruke ansiktsuttrykk for å konkretisere handlingen. Flensbrg & Thonsgaard sier at øynene er fortellerens sterkeste uttrykksmiddel (2003). For med det kan man vise følelser, og man kan uttrykke humor med et glimt i øyet. Det er mye mer spennende for barna å se på ansiktsuttrykkene mine og kroppspråket mitt når jeg forteller, enn å se baksiden av en bok.

Jeg har sett at barn fort kan bli ukonsentrerte og urolige dersom det er opplesning fra en bok i en samlingsstund. Spesielt dersom det er en historie de ikke kjenner. Men når fortelleren har blikkontakt og bruker seg selv blir barna fort engasjert og da kan eventyrstunden bli kjekkere for både barna og fortelleren. 

Litteratur
Flensborg, K. & Thonsgaard, K. (2003). Tid til fortælling. Danmark: Forlaget Klim
Sæbø, A.B (2003). Drama i barnehagen. Oslo:Univeristetsforlaget

Er du musikalsk?

Svaret er ja. Vi har fått i oppgave å definere dette begrepet, musikalsk. Flere sier at de ikke er musikalske. Det er vanlig å se ordet i sammenheng med de som er flinke å synge, kan lese noter, spille et instrument osv. Faktumet er at alle mennesker er musikalske.

Musikalitet kan for eksempel være å lytte. Sæther&Aaberg (2007) skriver om professoren John Blacking som sier at den viktigste musikalske atferdsformen er nemlig å lytte. Han sier også at musikk er en vesentlig del av kommunikasjon mellom mennesker. Dersom du kan snakke dialekten din, og bevege føttene i takt når du går, er du også musikalsk (Sæther&Aaberg, 2007). For det å gå i takt er rytme, og rytme er musikk. Derfor kan du ikke lenger si at «jeg eier ikke musikalitet jeg,» for det gjør faktisk alle.

En liten «funfact» til slutt: i Ghana finnes ikke begrepet umusikalsk (Sæther&Aaberg, 2007). Det sier litt om hvor forskjellig kultur vi lever i.

STED oppgave - Forming

Vi har fått en oppgave i formingsfaget, der vi skulle finne et variert sted, beskrive stedet og lage et hjem til en fantasifigur.

Jeg kom frem til et koselig sted på en skogsti. Her var det både trær, busker, lyng, steiner, sopp, gress, moll og blader som hadde falt ned på bakken. Det jeg likte godt med stedet var at det var rett ved et vann. Det var klare kontraster der blått vann møtte det grønne gresset. Det var kontraster mellom høye trær, og små busker med lyng. Den fineste kontrasten var all den lilla lyngen som fylte det grønne og grå området.  Det var veldig idyllisk, og hyggelig sted. Et sted jeg kunne satt meg ned for å slappe av, og bare nyte naturen. 

Det var fuktig på bakken, og dråper var med å lage spennende kunst i naturen. Det varierte materiale var absolutt noe vi kunne tatt med til barnehagen. Steiner, kongler, gress, lyng, og blader er kjekke materialer som barna kunne kjent på og utforsket. Barna kunne brukt materialene til det de ville, ut fra sin egen fantasi. Rammeplanen sier at gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 37)

  Men barna kan ha like mye glede av å bruke materialene i naturen. De kan bygge hytter, bruke materialet til figurer og rekvisitter i lek, bare fantasien begrenser.

 Jeg fant et lite hull mellom en stein og bakken som ble hjemmet til pinne-per. Først var det bare et svart hull. Her brukte jeg estetiske virkemidler for å fremheve og lage hjemmet koseligere. Jeg brukte grå mose som gulv. La pinner og stein som har en hardere struktur for å lage linjene rundt huset. For å skape kontrast og et mer spennende bilde la jeg en rød sopp inni. 

 Pinne-per står midt i huset og ser mot vannet. Han tenker på å ta seg en dukkert. Han har også en venn, Pinne-pysa, som er litt skjenert, dere ser han så vidt bakerst i huset, i høyre hjørne.

Her kunne vi utforsket og bygget på enda mer på huset. Vi kunne også brukt stedet til å fortelle spennende historier om Pinne-Per.

Litteratuliste

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Rev. utg.). Oslo: Departementet.

Musikk - Lydjakt i naturen

Vi har fått i oppgave å gå på lydjakt og finne tre lyder. Etterpå skulle vi beskrive lydene og reflektere litt over dem. På filmen over hører dere opptakene mine med bilder av lydkilden.

Før jeg beskriver lydene, vil jeg bare forklare noen faguttrykk som blir brukt. Klangfarge er den egenskapen ved lyden som gjør at vi kjenner den igjen (Sæther, 2006)
Dynamikk er forandring i lydstyrke (Sæther, 2006).
 

Trommer i naturen. 

Dette opptaket er av en stein som slås mot andre steiner. Det har en litt skarp og kald klangfarge. Selv om klangen endres er det samme rytme gjennom opptaket. Dersom jeg hadde brukt mer dynamikk, for eksempel slått på steinene litt hardt og litt svakt, og hatt helt korte pauser, hadde det kanskje blitt et mye mer spennende opptak. 

Vind 

Vinden som blåser i trærne. Det jeg hørte ute, og det som ble fanget på opptak var to ulike lyder. Når jeg var ute var vinden myk og koselig, jeg fikk en høststemning når jeg hørte bladene raslet. Men på opptaket vil jeg beskrive lyden som litt hard og gjerne assosiere den med uvær. Klangfargen var rett og slett ulik.

Trø på pinner og greiner

Denne lyden kan beskrives som knitrende, og kanskje assosieres med et bål, der veden knitrer.